Vi vet at barn er naturlige utforskere som lærer gjennom lek, og at visualisering og konkretisering gir bedre forståelse enn pugging. Vi vet at barn får bedre tallforståelse ved å lære å kjenne tallene som mengder, altså en relasjonell opplæring, i motsetning til den mer tradisjonelle, instrumentelle “lære å telle”. Vi vet dette fordi vi har forskning på det. De siste tjue årene har omfattende pedagogisk forskning vist at det er en tydelig sammenheng mellom hvordan barn lærer å telle, og videre tallforståelse.

Målet med DragonBox har alltid vært at barna skal bli oppslukt av matematikkens verden, og skape en forståelse av matte som går langt utover å pugge 2 + 2. Skoleverket vi har utviklet er fundert på hva vi vet fungerer for det formålet. I teorien. Men så var det praksis da.

Matematikk på nye måter.

Hvordan Dragonbox faktisk vil fungere i en klasseromssituasjon er jo ikke uviktig. Derfor tok vi i mai 2016 kontakt med Skedsmo kommune for å få i gang et pilotprosjekt. Det gikk fort, og alt ved skolestart 2016 fikk 25 førsteklasser fordelt på ti skoler prøve DragonBox i matteundervisningen. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fulgte prosjektet dette pilotåret, og i høst kom rapporten “Matematikk på nye måter. Erfaringer fra pilotering av Dragonbox ved 10 skoler i Skedsmo kommune”

Rapporten konkluderer med at pilotprosjektet har vært en suksess: Overordnet kan det oppsummeres at lærerne vurderer læreverket som meget tilfredsstillende. Vår konklusjon er at pilotprosjektet så langt har vært vellykket.

Nøkkelfunn

De gode resultatene var ikke akkurat uventet - vi i DragonBox har også fulgt opp piloten tett, og fått svært positive tilbakemeldinger underveis. Men det er jo noe annet med en systematisk og objektiv evaluering som NIFUs  rapport.

Som matematikkelskere liker vi tall - så her er noen tall fra rapporten:

88 % oppgir at de oppnår læringsmålene i matematikk gjennom undervisningen med Dragonbox Skole.

80% oppgir at at at undervisning med Dragonbox fører til at elevene lærer matematikkemnene raskere.

100 % støtter de pedagogiske ideene verket er bygget på.

100 % ønsker å fortsette å bruke læringsressursene til neste år.

Som pedagoger liker vi praksis - så her er noen nøkkelfunn fra hvordan pedagogikken har fungert:

Samtlige lærere oppgir å være ‘svært enige’ eller ‘enige’ i at Dragonbox har en god matematikkfaglig og pedagogisk forankring. Den faglig-pedagogiske forankringen trekkes fram som en medvirkende årsak til at lærerne er så positivt innstilt til verket.

De fleste lærerne har lagt undervisningen tett opp mot lærerveiledningen i den første perioden, og et flertall mener de på en god måte får brukt ferdighetene sine som lærer i undervisningen.

Samtlige lærere oppgir at elevene blir mer motiverte av undervisning med Dragonbox.

Som teknologer liker vi at verket oppfattes som nyskapende.

Samtlige lærere er enige i at DragonBox er en nyskapende måte å lære på, 18 % sier seg “enige” og 82 % er “helt enige”. Rapporten trekker fram at lærerne har utvist en åpen og fleksibel holdning i utprøvingen av læreverket,

Et flertall (36 av 40) sier Dragonbox er bedre enn andre digitale hjelpemidler de har kjennskap til.

Vi burde kanskje like at de digitale elementene ble benyttet hyppigere enn de analoge, med nettbrettet på udelt førsteplass. Men det liker vi ikke. For det unike med DragonBox Skole-universet er samspillet mellom det digitale og det analoge. At både lærere og elever synes det er spennende med nye digitale læreverktøy er positivt. Samtidig er det et mer generelt problem ved digitaliseringen i skolen at det fort kan bli vel mye fokus på teknologien og mindre på pedagogikken.

Tar med innspillene.

Det faglige og pedagogiske har alltid stått i sentrum for DragonBox, teknologien er et viktig verktøy, men ikke nødvendigvis viktigere enn matteboka. Vi tar med oss at vi kan bli bedre på å legge opp til et samspill i lærerveiledningen.

Gjennomgående ønsket lærerne at de hadde hatt mer tid til å sette seg inn i materialet, og at lærerveiledningen la opp til for rask progresjon i noen tilfeller. Dette har vi forandret i utgaven vi nå lanserer. Det er tross alt det pilotprosjekter handler om, å få ideen og produktet ut i bruk, og så bruke erfaringene og innspillene vi får fra brukerne til å bli bedre.

Les mer og prøv DragonBox Skole her

Om undersøkelsen

NIFUs mandat har vært å belyse de tre overordnede forskningsspørsmålene:

1. Hvordan har skolen organisert uttestingen og implementeringen av læreverket?

2. Hvordan opplever de involverte aktørene implementeringen av læreverket?

3. Hvordan opplever og vurderer lærerne læreverket? Om metoden:

For å få en helhetlig forståelse av implementeringen og uttestingen av Dragonbox har NIFU benyttet kvantitative og kvalitative tilnærminger. NIF har gjennomført ulike former for intervju og observasjoner, og har deltatt på kurs/samlinger og møter i regi av kommunen og DragonBox. I tillegg har NIFU gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot lærerne. Studien er godkjent av Personvernombudet for forskning Norsk senter for forskningsdata (NSD).